Skimtefjellhytta

Skimtefjellhytta er det naturlige knutepunktet som binder stiene og løypene i området sammen. Denne ble bygget opp på nytt i 2007 og driftes av Stegen Turnlag, og holdes søndagsåpent i en god del av i høst og vintersesongen. Fra Skimtefjell kan du blant annet se Gaustadtoppen og fjellmassene i Telemarkområdet på den andre siden av Oslofjorden, samt Norefjell i Buskerudområdet. Ved hytta er det reist opp en bautastein i 1930 årene med et solkors og tekst « EVIG EIES KUN DET TABTE». Den gamle Skimtefjellhytta, som var satt opp i 1917, var et tilhold-sted for ”gutta på skauen” under siste verdenskrig.

Se info: https://www.facebook.com/profile.php?id=100064538358472

Mail: bjorg.hjertum@hotmail.com

Parkeringsplasser sommer og vinter
I Spydeberg kan du parkere ved Skihytta og lysløypa til SIL, som ligger ved Haugenveien mellom Holli og Godheim.

Et annet utgangspunkt er Stegen Stadion som ligger bak Stegenveien 836. Også denne plassen blir brøytet for vinterutfart.

Fra nordenden av Lyseren på Enebakksiden kan du parkere ved Steinenga før du kommer inn til  Mellom Brevik.

Skimtefjellområdet

Tenk deg en vinterdag med et par minusgrader, nysnø, blå himmel og nyoppkjørte skispor oppe på myrene, eller en sommerkveld ved et av tjernene, hvor stillheten råder. Dette finner du ca. en mil nord for Spydeberg sentrum i Skimtefjellområdet. Du får nesten en høyfjellsfølelse kun med drøye 200 moh.

Fra Skimtefjell og fra Lysefjell ved bronsegravene kan du på klare fine dager kan du se over til fjellpartiene på den andre siden av Oslofjorden og fra stien langs østsiden av Hauglandsfjell kan du se over Øyeren mot Trøgstad. Her kan du også se Monaryggen hvor det er et felt med høye trær som står med god avstand fra hverandre.

Grunneiere på begge sider av den gamle fylkesgrensen mellom Østfold og Akershus har vært meget imøtekommende og har tillatt at det er blitt merket og tilrettelagt stier og skiløyper. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har godkjent visse traseer, og å legge klopper ved stiene som går over Gulltjern naturvernområde. Det er blåmerket nesten 2 mil med turstier, og noe tilsvarende med rødmerkede skiløyper.

Området består av jordvannsmyrer og næringsfattig regnvanns myrer, tjern og furukoller, og noe av dette er så spesielt at det er vernet. Her finnes kvitlyng, dvergbjørk, granstarr, molter og pors. Mange dyrearter er avhengig av myrene som spillplass, hekkeområde eller som næringsbiotop. Den sjeldne spissnutefrosken finnes i dette området. Det er tidligere blitt registrert fem spillplasser for orrfugl og et par plasser for tiurleik. Tjernene og myrpyttene er viktige hekkeområder for andefugl, som storlom og smålom. Trane, som regnes som en sårbar art i Norge, finnes også her. Andre fuglearter som du vil kunne se er bl.a. jerpe, gjøk, duetrost og skogsnipe. For en del år tilbake, da det var en fiskedam ved Lyseren, kunne man se fiskeørn svevende høyt på himmelen. Kvistredene i furukronene stod som store monumenter i mange år etter på.
Litt spesielt er det også at beveren holder til ved Langtjern og langs bekken forbi Hestehagen.

Historiske veier i Skimtefjellområdet

Rideveien
Går man den blå-merkede turen nordover fra Skihytta og opp til Lysefjell så følger man delvis en gammel ridevei. Dette var den korteste forbindelsen mellom Hovin og Enebakk. På Lysefjell kan man se gravrøyser fra bronsealderen. Bronsealderen i Norge var fra år 1800 til 550 f.kr

Svenskeveien
Denne veien er markert med blått skilt med gule bokstaver på utvalgte punkter. Veien er stort sett igjengrodd i partier der den ikke går i samme trasse som stinettet. Dette var en vintervei som gikk fra Sverige til Kristiania. Man kom over isen på Øyeren fra Trøgstad og opp ved Sandvig. Videre gikk veien til Sandem, Tomta, vestsiden av Langtjern, over isen på Lyseren til Hallerud. Det var ikke mindre enn fire hvilestuer mellom Øyeren og Lyseren. Fra Hallerud gikk ferden over Jahrhøgden til Mjærvannet. Her var det hvilestue med skjenkerett. Derfra gikk veien over til Vågvann, Langen og inn mot hovedstaden. Når det var is i Oslofjorden, så benyttet de isen isteden for å gå opp over Nordstrand.

Viggo Sørensen, mars 2020