Spydebergs krigshistorie

Norge var i union med Danmark. På denne tiden kom den svenske hæren flere ganger igjennom vårt fylke. De brant også ned Spydeberg prestegård fordi presten hadde stilt hest og soldat til disposisjon for kongen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Syvårskrigen

https://snl.no/Den_nordiske_sjuårskrigen

Vinteren 1716 dro avdelinger av Karl XII ´s hær sørover på vestsiden av Øyeren. De delte seg i to avdelinger ved Hobøl prestegård. Den ene svingte mot Moss og den andre nordover, og angrep Akershus festning. Men her ble han stoppet. Planen var å erobre festningen og så gå videre opp mot Kongsberg for å sikre seg sølvgruvene der. Karl XII måtte trekke seg tilbake til Sverige og han fulgte den indre Kongevei. De skulle over Glomma ved Onstadsund fergeleie og rastet ved Hovin kirke. Nordmennene hadde senket fergen ved Askimsiden av Glomma, så husene på Åsheimgårdene ble revet og brukt som flåter for overfarten av Onstadsund. De brukte også tømmeret som skulle brukes til restaurering og utvidelse av kirken. Det tok fire dager å få 1500 hester og 3000 mann over Glomma. De dro så videre til Fredriksten, men måtte trekke seg fordi Tordenskiold hadde senket den svenske flåten med mat, mannskap og materiell som de hadde behov for.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_nordiske_krig

https://www.nb.no/items/c3d5f3e9b6edaa5458adde09387babba

Svenskene angrep Norge flere steder, blant annet Flisa, Bergby og Prestebakke. En større norsk avdeling lå ved Trøgstad kirke ledet av prinsen Kristian August. De dro mot Aurskog hvor det ble trefninger og svenskene måtte flykte.
I Spydeberg var det feltvakter ved Onstadsund. Men det ble ingen trefninger her denne gang. Soldatene hugget årstallet 1801 i Sundmuren.

https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1348-krigen-1808-1809.html

Norge og Danmark var i forbund med Frankrike ledet av Napoleon. Landet ble isolert med handelsblokade og medfølgende sult og nød. Forsvarsverkene som ble bygget nå var mer av defensiv karakter. Ved Langnestangen på Askimsiden (Batteriåsen) av Glomma ble det bygget en skanse som skulle sikre pontongbrua som var anlagt. På Spydebergsiden ble det anlagt tre mindre skanser som var rettet mot Onstadsund.
Da Napoleon tapte sine krigføringer ble det traktatfestet i Kiel at Danmark skulle avstå Norge til Sverige.

https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1348-krigen-1808-1809.html

Som følge av Kieltraktaten og den sterke selvstendighetsfølelses som utviklet seg etter handelsblokaden, ble det avholdt en riksforsamling på Eidsvoll. Her fikk vi ny grunnlov og egen konge, kong Cristian Fredrik. Dette utløste ny krig mellom Norge og Sverige. Svenskene kom inn ved Idd og tok Halden, omringet Fredriksten festning og tok Fredrikstad. Det var 2000 norske soldater ved Rakkestad. Disse trakk seg tilbake til Langnes og Batteriåsen. Her ble det trefninger med drepte og sårede soldater. Løytnant Andreas Fredrik Hauch som hadde ansvaret for pontongbrua falt ved disse trefninger. Kong Kristian Fredrik fikk se liket av ham og utbrøt «For meget blod for min skyld». Da sa oberst Hegermann som også var en av lederne i Selvstendighetspartiet: «for lite Deres Majestet». Det står en minnestøtte av løytnant Hauch på Spydeberg Kirkegård. Det skal også være en massegrav med de andre som falt undertrefningene. Kongen beordret at pontongbrua skulle rives til store protester fra offiserene.
Det var på prestegårdbygningen i Spydeberg den 8. august i 1814, at vår nye konge fra maidagene, Christian Fredrik, holdt statsråd som ledet til Mossekonvensjonen. Han ville ha slutt på krigen med Sverige. Etter Mossekonvensjonen abdiserte han, kun etter noen måneder som regent.
Vi skulle få en unionstraktat med Sverige med et slags eget «selvstyre», men underlagt det Svenske monarkiet og dets utenrikspolitikk. Dette måtte først godkjennes av Stortinget og i Riksdagen, noe som tok tid og ble ikke avklart før i november. I mellomtiden gikk den militære grenselinjen mellom partene fra Son og opp til Hovin kirke og Onstadsund. Glommas østside var okkupert av svenskene som hadde kvarter på Askim hovedgård.
Vi hadde stor troppekonsentrasjon ved Langnes skanse og det ble opprettet et feltlasarett ved Nestengen papirfabrikk som lå et par km nordover langs smalelva. Her brøt det ut en epidemi, dysenteri, som tok livet av ca. 20 soldater. Disse ble begravet i området ved Nestingen gård.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_svensk-norske_krigen_(1814)

https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Krigen_mot_Sverige_1814&mobileaction=toggle_view_desktop

Unionen med Sverige ble strammet inn da svenskene i 1895 ikke tillot lenger at Norge skulle ha sin egen utenrikspolitikk. Svenskene truet med våpenmakt. Samme år bevilget Stortinget mye penger til militær opprustning. Det ble bygget forsvarsverk langs grensen og langs Glomma. I 1899 stod Langnesbatteriet på Bowim ferdig. Den skulle beskytte jernbane brua, Onstadsund og Fossumbrua. Batteriet var ansett som for svakt, og derfor ble Gråkollbatteriet på Grååsen bygget. Dette batteriet skulle dekke Fossumbrua og ned til Kykkelsrud. For å dekke områdene Onstadsund til Solbergfoss, så ble Skorobatteriene bygget. (Brogalleriet ved Fossum ble bygget først i 1914)
Svenskekongen Oscar II ville ikke i 1905 utnevne ny norsk regjering. Men 9. juni samme år heiste nordmennene det rene norske flagget på Stortingsbygget. Vi hadde en folkeavstemning den 13. august som viste at det var et kjempestort flertall for at Norge skulle bli et selvstendig rike. Dette førte til Karlstad forhandlingene. Prins Carl av Danmark ble etter en folkeavstemming Norges Konge i november 1905, og tok navnet Haakon VII.

https://www.kongehuset.no/seksjon.html?tid=27815

https://snl.no/Unionsoppløsningen_i_1905

Etter Karlstad forhandlingene skulle det være en 3 mils demilitær sone langs grensen, med 15 km på hver side. Resultatet av dette ble at Høytorp og Trøgstad fort ble bygget. I tillegg ble Langnes brogalleri ved Jernbanebrua og Fossum brogalleri bygget i 1916/1914.
Brogalleriene var delvis nedlagt i 1930 årene.
https://spydeberghistorien.no/category/anno/

Fortroppen med tyske soldater bestod av to Schøyenbusser som kjørte med stor avstand, og bare én kom fram til Fossumbrua. Kilder mener at det også var observert 11 busser og 15 lastebiler på Osloveien retning Fossum, men dette var mulig forsterkninger som kom senere. På Askimsiden av brua ventet de norske soldatene og bussen kom under kraftig ild. Samtlige 22 tyske soldater ble drept. Den norske bussjåføren som ble tvunget til å kjøre, berget seg ved å hive seg ned bak motoren.

Det var lagt ut ladninger i sprengkamrene i brua, og nå forsøkte man å sprenge, men ladningene gikk ikke av. Man hadde også lagt ut tjærelunter som reserve. Ingeniørsersjant Erik Sekkelsten løp da ut i kuleregnet på brua, tente luntene og kom seg mirakuløst nok i sikkerhet igjen. Men ladningene viste seg å være utilstrekkelige til å ødelegge brua.
Det er opprettet et minnesmerke på Askimsiden over de falne soldatene.

Hendelses forløpet har litt forskjellige versoner på nettsteder, se linkene:

https://www.klikk.no/side3/historie/endestasjon-fossum-bro-6922312

https://no.wikipedia.org/wiki/Kampene_i_Østfold,_april_1940

https://digitaltmuseum.no/0210110459417/etter-kampene-ved-fossum-bru-i-spydeberg-12-13-april-1940-tyske-soldate

Viggo Sørensen